En oppsummering av Scientology for forskere
av L. Ron Hubbard
(fortsatt)
Før Scientology fantes det ikke noe område for grunnleggende, rent vitenskapelig forskning innenfor humaniora. Det fantes ikke noe universitetsfag, utover matematikk og naturvitenskap, som også inneholdt en vitenskapelig tilnærmingsmåte. Litteraturen i filosofi er interessant og kan samordnes på en fornuftig måte, men bare hvis man ikke går frem på den autoritære måten den tilbys på. Jeg frasa meg en gang en doktorgrad i protest mot denne atmosfæren.
Autoritære prinsipper, profesjonalisme og dogmer tilslører humaniora i en så markant grad at det krever en usedvanlig besluttsomhet for å forske på det. Tilbakeslaget mot den individuelle forskeren finansieres av forskningsmidler som anses som profitt, og de brukes ikke til gagn for emnet, og de gis til mennesker som har et utilstrekkelig grunnlag i vitenskap til å slutte seg til dens etikk eller metodologi.
Hvis de fleste faktiske forskere prøver å verne om, forbedre eller beskytte livet, så er det på tide at de bryr seg om området humaniora.
Dette området har vært fullstendig uorganisert. Det har ikke eksistert noe sted å utgi eller diskutere eller utveksle faktiske data uten å kollidere med linjene til de overfinansierte forskningsinteressene, som angående en graf med forbedringer har fortalt meg: «Hvis du utgav den i vårt tidsskrift, ville det revolusjonere psykologi.» «All right, publiser den.» «Å, det kunne du ikke gjøre. Vi har midler som kommer fra Kongressen for å utforske det området.»
Dermed har du historien om hvordan Scientology måtte utvikle seg, noen av grunnene til at den ble utgitt som den ble, og er som den er.
Ingen tidsskrifter, ingen foreninger, ingen andre kontakter – dette var farene ved det. Den er det eneste innenfor humaniora som uten unntak frembringer et forutsigbart resultat på mange områder.
Den er nå godt kjent og brukes i romforskningsprogrammer av hundrevis av dets folk, ifølge det jeg har blitt fortalt av en av deres ledere. Småbiter av den (tidligere småbiter) blir fra tid til annen utgitt som nye oppdagelser av andre.
Mennesket trenger dette emnet. Med sine kriger og sin forurensning og voksende dominans fra naturvitenskapene, trenger det en forståelse av humaniora som ikke har blitt fordervet av grådighet, profesjonalisme og autoritært, men uprøvd tøys.
Mennesket er et åndelig vesen, ikke en grønnsak eller et dyr. Og dette kan bevises vitenskapelig.
Dataene i Scientology ble utledet gjennom og holder mål overfor vitenskapelig metodologi. Den inneholder et brukbart system vedrørende livet.
Man har ennå ikke begynt å bruke den generelt innenfor noen av områdene der humaniora taper terreng. Den har sannsynligvis gode anvendelsesmuligheter innenfor biologi. Den kan muligens kaste litt lys over fysikk og kjemi.
Det har kostet meg mye å få fatt i dataene. Hele regjeringer har presset meg for å sette en stopper for det. Jeg overdriver ikke. Det ville være stor skam og muligens et enormt tap av kunnskap hvis den ikke ble undersøkt av andre områder innenfor humaniora og naturvitenskapene. Det har vært en ensom vei.
